Fata Morgana

Vi ankom Bangkok, floy til HCMC (Ho Chi Minh City el. Saigon som alle de innfoedte kaller det) og ble truffet av en hverdag som var noe uvandt for oss. Vi moette Marie, Anne og Kjersti i leiligheten til sistnevnte. Somerset Chancellor Court i 12. etasje med utsikt over hele Saigon. Leiligheten har to bad, to soverom og to piker som rer opp senga og vasker en gang i loepet av dagen. Vi fikk en minijulaften med julemarsipan, julekalendere, kald ol og god vietnamesisk mat. Det var herlig aa treffe svigermor og de to venninnene hennes. Dagene i Saigon gikk som regel med paa aa spise, trene og slappe ordentlig av. Det mest produktive Martine og jeg gjorde av "turistting" var aa se et veldig bra museum om den Amerikanske krigen som det visstnok heter (ikke vietnamkrigen). For vi dro fra Saigon ga Kjersti oss et tilbud vi ikke kunne si nei til: luksusleiligheten til disposisjon i jul og forjulstida. Stooooooor takk til Kjersti for den!

Marie, Anne, Martine og jeg floy til Huè. Marie og Anne var flittige turister og syklet byen rundt pluss litt til. Martine var daarlig saa vi ruslet rolig omkring og satt for det meste paa kafe den dagen. Det var en koselig liten plass til tross for en trist fortid.

Tog til Hanoi paa Hard Sleeper klasse. Det var en opplevelse. Sengene ble litt mykere og litt romsligere (vi laa tre i hoyden) etter litt tillvenning og to flasker vin. Paa deling. Gamlebyen i Hanoi var sjarmerende med sine trange, folkefulle gater og koselige fortauskafeer med billig Bia Hoi (en dag gammelt ol som smakte noe utvannet men kostet halvannen norsk krone glasset). Og plutselig skulle vi si adjo til Marie og Anne. De dro heim til Noreg og vi dro tilbake til Saigon. Stoooooor takk til baade Marie og Anne for julegaver(!) og godt selskap.

Paa dette tidspunktet begynte bussingen vaar. Vi busset til Pnom Penh i Kambodsja (6 timer, lokal buss). Her motte vi tidenes kjedeligste svensker som vi ble stuck med i to dager. Pnom Penh er alt for stort og har alt for mange mutantrotter. Vi busset til Siem Reap (6 timer, lokal buss). Her fikk vi reisens ahaopplevelse nummer tre (eller noe saant) naar det gjelder arkitektur. Angkor Wat er enormt og absolutt alle bor se det en gang i lopet av livet. Med litt innsats kunne vi forestille oss hvordan Khmer riket var paa sitt storste. Det tok rett og slett pusten fra oss. Etter 6 timer med templet var vi helt templed out. Vi busset tilbake til Pnom Penh dagen etter (6 timer timer, lokal buss). Der tok vi enda noen timer i krigshistorie paa Killing Fields for vi busset til Sihanoukville (4 timer, lokal buss).

Her er det ikke saa mye aa fortelle om. Det er en strand som er altfor turistifisert. Prostitusjonen er aapenlys og charterfeberen herjer. Vi er omringet av feite, gamle ekle europeiske gubber med smaa vietnamesiske piker paa armen. Heldigvis er stranden fin og med litt innsats har vi funnet oss tilrette paa ett koselig backpackersted.

Det som venter naa er en eller to bussturer til og deretter feire jul og ta en ferie fra ferien hos Kjersti.

Ankom Bangkok 04:00 i natt, etter ferje og buss fra Koh Tao. Det var trist aa forlate Koh Tao, maa innromme det, men det fine er at vi alltids kan dra tilbake, hvis vi ikke finner et sted vi liker bedre i Kambodsja eller Vietnam. Koh Tao er hittil det stedet som foles som "hjemme" her i Asia, saa passer egentlig bra aa feire jul der. Hadde ikke gjort noe aa dykke litt mer heller. Vi endte opp med 16 dykk. Tar vi 4 til, kan vi begynne med dive master trening. Sykt aa tenke paa. Som dive mastere kan man jobbe og tjene penger paa dykkingen. Greit aa vite som en back up plan, hvis jeg ikke kommer inn paa medisin til hosten, selv om det sikkert finnes mange andre mer fornuftige ting aa gjore det aaret.

I morgen moter vi mamma, og to venninner av henne, Kjersti og Anne i Vietnam. Blir rart aa se mamma, og kjente ansikter for den saks skyld, er jo faktisk 2 1/2 maaned siden sist. Gleder meg veldig. Kommer til aa bli 10 bra dager, Kjersti bor i Vietnam, og de tre damer har planlagt alt, vi skal bare sveve etter. Deilig aa slippe aa tenke.

Fint aa vaere i en storby igjen, med alle valgmuligheter det innebaerer. Gaa tre meter, og du faar kjopt mat fra en bod. Gaa tre meter til, og du faar kjopt frukt fra en ny bod. Butikker og tuk-tuker overalt. Vi har en bra dag foran oss, skal tusle aa gaa dit nesen forer oss.

Konklusjon: de to nordmenn har det veldig bra her i orienten.

Da var den beromte fullmaanefesten overstaatt. Det er en tradisjon i Haad Rin paa oya Koh Phangan (som er der The Beach ble spilt inn). Det er et mylder av trance, drum & bass og selvlysende farger. Og sprit i boettevis, bokstavelig talt. Her fikk man kjoept en halvflaske og blandevann i en liten boette for 60 NOK.

Vi ankom Koh Phangan dagen foer fullmaanefesten og da var festen alt igang. Vi ble dyttet gjennom turistmoella og foer vi visste ord av det hadde vi et fint rom til en litt for stiv pris i selveste party central - Haad Rin Nok. Dette er en av de lengste strendene paa Koh Phangan og skal visstnok vaere saa vakker at den tar pusten fra deg. Etter Koh Tao tok den ikke pusten fra oss. Koh Phangang var enda dyrere enn Koh Tao og den konstante lukten av gammel fyll og alt for mange som sammenlignet brunfgarger og alt for mye muskler og silikonpupper ble litt i overkant for oss.

Vi kom oss gjennom festen i god stil og ble en dag til - saann for sikkerthetsskyld. Vi bestilte billetten til Koh Samui og forandret den til Koh Tao en halvtime senere. Det er litt tullete aa lete etter paradis naar du allerede har funnet det.

Koh Tao er fortsatt paradis paa jord for oss. Oya har vist oss en ny verden, verdenen under vann. For en fantastisk verden. Saa fantastisk, at det ikke var nok med bare et vanlig dykkersertifikat, vi maatte gaa videre. Andre tok advanced, jeg Stress and rescue. Et utrolig bra kurs! Har laert masse, og kommer til aa laere enda mer i dag. Istedenfor aa kun sitte i et klasserom og ha teori, har vi vaert masse ute i vannet og gjort ting i praksis.

I gaar var en herlig dag. Vannets verden viste oss to flotte fisker vi aldri har sett for, og som faa noen gang ser, selv de som dykker mye: revhai og hvalhai. Hvalhaien var spesielt fantastisk. Den er veldig nysgjerrig av natur, og denne var inget unntak. Den svomte nesten helt opptil oss, en i gruppa fikk faktisk klappe den. For jeg begynte paa kurset, var jeg, som folk flest, redd for haier. Det kan vi vel egentlig takke hollywood-filmer for. Haier liker ikke engang mennesker, vi smaker vondt. Haiangrep skjer fordi haier tar feil av surfere, de ser ut som seler naar de ligger paa brettet og padler. Grunnen til at saa mange overlever haiangrep er nettopp fordi vi smaker vondt, haiene spytter oss ut igjen.

Paa kvelden gjorde vi et nattdykk, som ogsaa var veldig bra, paa sin egen maate. Du har daarligere sikt og ser mindre, men det er spennende aa svomme rundt i morket med lommelykt.

Om et par dager drar vi videre, men en ting er sikkert, vi kommer til aa dykke mer. Selv om vaeret har vaert daarlig de siste dagene, overskyet og regn, har ikke det gjort noe, vi skal jo under vann likevel, og vannet holder 30 grader, selv nede paa 30 meter.

Alle dere der ute som aldri har dykket: dere har gaatt glipp av noe veldig, veldig stort.

Da var vi ferdig med India for forste og mest sannsynlig siste gang. Det ble som vi forutsaa, at kultursjokket la seg og at vi vennet oss til landet og folket. Allikevel er det ikke et sted vi onsker oss tilbake til med det forste. Martine klarte aa paadra seg en infeksjon i taaa, og noen dager med magekramper (som enda ikke har gitt seg helt), men legen hun var hos gtjorde en grei jobb og hun er paa bedringens vei.

Saa til naatiden! Vi er for oyeblikket i Koh Tao i Thailand og koser halvt ihjel. Jeg tar tilbake det jeg sa om Tofo, dette er paradis. Bortsett fra at prisene nesten er som hjemme. Hele stedet er egentlig en klisje, men en av de gode. Her har du krystallklart vann, palmer og tropisk skog rett ved hverandre. Stemningen er god og folket er som det ble sagt at de skulle vaere - glade og gode. Smilet har vaert en sjelden gode frem til naa.

I dag startet vi forste av fire dager paa open water kurset. I morgen skal vi visstnok faa oppleve hvordan det er aa vaere vektlos i vannet. Det blir i alt fem dykk paa oss. Inkludert i prisen var det et stort rom med AC i et idyllisk gront omraade. For aa komme til rommet gaar man forbi fosser og fisker. Og vi har et badebvaseng rett utenfor doren.

Jeg tror jeg taler for oss begge naar jeg sier at vi naa er i vaart rette element. Livet er enkelt og godt for oyeblikket.